Forhandlere kan ikke lenger selge bilen «som den er»

Forbrukerkjøpsloven tar vare på forbrukerens rettigheter ved kjøp av bil fra en bilforhandler eller annen næringsdrivende. Disse rettighetene er styrket med endringene som nå er gjennomført. KNA peker i sin nettportal på at digitale ytelser, både veiledning og installasjoner, er en gjenganger i Forbrukerkjøpsloven. I tillegg har selger fått større ansvar for bevisbyrden knyttet til feil som oppstår de to første årene etter at bilen er overtatt.

Utvidet mangelfrist

En av de mest vesentlige endringene i loven, er at fristen for når feil kan oppstå og kunne betraktes som en mangel, er utvidet fra tidligere seks måneder til nå to år.

«Det betyr at feil som oppstår innen to år etter at du har kjøpt bilen, formodes å ha vært til stede på overtakelsestidspunktet, med mindre noe annet kan bevises. Det er selger som eventuelt må bevise at feilen ikke er en mangel i denne to-års perioden,» skriver KNA blant annet.

Digitale oppdateringer

– Å utvide den omvendte bevisbyrden gjør det enklere å være forbruker. Vi håper at dette fører til at flere både krever og får sin rett, sier juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet, Thomas Iversen til DRIVE.no.

Forbrukerrådet er også tilfreds med at forbrukere nå får rett på digitale oppdateringer av produkter med nødvendig programvare i hele produktets levetid, og minst i fem år. En innstramming i de nye reglene gjelder hvor mange reparasjonsforsøk selger har rett til å gjennomføre.

Ett reparasjonsforsøk

– De nye reglene gir i utgangspunktet selgeren bare ett forsøk pr. feil, men det kan gis anledning til flere forsøk på utbedring der dette kan ansees som rimelig, for eksempel av miljø- eller bærekrafthensyn, sier Iversen, som legger til at selger selvsagt har både rett og plikt til å rette opp feil så lenge dette skjer uten kostnad eller stor ulempe for forbrukeren.

– Dersom selger ikke har flere reparasjonsforsøk igjen, har for brukeren rett på prisavslag eller pengene tilbake, sier han.

Større ansvar

– En viktig innstramming er ellers at bilforhandler eller annen næringsdrivende ikke lenger kan selge en bil «som den er», og dermed får et større ansvar for å informere korrekt om mulige feil eller mangler ved en bil, legger han til.

Iversen presiserer at forbrukerkjøpsloven ikke gjelder ved bilhandel mellom private, der er kjøpsloven og avtalen mellom partene alfa og omega.

«Som den er»

– Den som selger bilen sin til en annen privatperson, kan fortsatt bruke formuleringen «som den er», siden dette forholdet reguleres av kjøpsloven. Dette fritar likevel ikke for alt ansvar.

> Krav mot selger kan utløses av at informasjon er holdt tilbake, at det er gitt feil opplysninger – eller at bilen er i dårligere stand enn kjøper hadde grunn til å regne med.

Et annet alternativ er at en privatperson som vil selge bilen uten reklamasjonsrett, kan presisere i kontrakten at «kjøper fraskriver seg retten til å gjøre mangel gjeldende etter kjøpslovens paragraf 19.»

Hovedregelen er da at selgeren ikke er ansvarlig for feil og mangler ved bilen, med mindre det ikke er gitt bevisst uriktige opplysninger – eller at viktige opplysninger er holdt tilbake.

En slik fraskrivelse kan ikke næringsdrivende benytte, slutter Thomas Iversen.